Gudfryktig

Han heter Gud og ser folk som ber
Troende som uforbeholdent tilber han
Men det er noe annet han også ser
At de slett ikke gjør så godt de kan

Han ser folk som lider, som ingenting har
Folk som trygler men roper seg hese
Hvorfor hjelper de ikke, tross pengene de har
Lukker øyne og ører, vil heller bibelen lese

For sine synder søker de tilgivelse fra sin herre
Men tilgir ikke mye selv dessverre
Synder legger de i sin overfylte kjerre
Innhold og tyngde, blir bare verre og verre

Hva tror de Gud er opptatt av?
At de tror på han, eller hjelper andre?
Hvorfor skulle han legge lista for lav?
Er det ikke på urett, han vil de skal forandre?

Hva er meningen med disse gudfryktige ord?
Bare handling er vel ekte kjærlighet?
Gud, vil jeg tro, trenger ikke å høre at han er stor
Eksisterer han, er det nok noe han allerede vet

Kanskje kommer de troende til sitt paradis
Men hva om de blir spurt om alt de burde ha gjort?
Da bør de håpe på, at det tilgivelse gis
For unnfallenhet er ikke lett å snakke bort …

Omdømme

– Jeg tar det hele og fulle ansvar …
– Vi ser i ettertid at vi burde gjort …
Kritiske spørsmål, vage svar
Fraser, hvor innhold koker bort

– Vil evaluere vår egen rolle
– Legger oss flate for kritikk
Taktikk, eller løfter dere vil holde?
Mye ord, lite svar vi fikk

– Nå må vi sette oss ned og diskutere
– Vi må se på behov for å endre rutiner
Visste tilstrekkelig, hvorfor gjorde dere ikke mere?
Stadig eksploderer nye tabbeminer

Det er lov å feile, det er lov å beklage
Men vi er mette på innøvde svadasvar
Dere sitter på grenen dere selv vil sage
Er bortforklaringer, virkelig alt dere har?

Omdømmesvikt, oppnår man brått
Et omdømme det har tatt år å bygge
Mange har nok en lærepenge fått
Tapstallene kan bli stygge …

Absurd nostalgi

Absurd nostalgi

Jeg, Gud og Hvermann og en til
Vi delte en sixpack i parken
Gutter, sa jeg, la oss spille et spill
Så da spilte vi Kubb på marken

Hvermann og en til hadde spilt det før
Jeg og Gud, spilte for første gang
Og da gikk det slik det ofte gjør
Gud og jeg tapte så det sang

Gud og Hvermann, måtte tidlig hjem
Jeg og en til, kjøpte mere øl
Så på to damer, flørta med dem
Den ene het Gull den andre het Sølv

De ble med oss hjem, søte begge to
Men for opptatt av status og penger
Vi koste oss litt, før begge to dro
I to uoppredde og litt møkkete senger

Jeg og en til, ringte Gud og Hvermann
Fortalte hva de hadde gått glipp av
Gull og Søv, sa vi, trengte en mann
Hvermann sa spydig, de la lista lav

Hvermann og Gud var misunnelige på oss
Også de ville sjekke noen damer
Vi gjorde som de sa, for Gud er jo boss
Vi møtte fire unge søte samer

Vi flørtet med dem, for den kunsten kan vi
De falt, for våre sjekkereplikker
Og jentene kan jeg love, hadde mye å gi
De likte våre … ja vær du sikker

De ble noen dager, før de skulle langt nord
Hjem til Finnmark, det var der de bodde
De joiket for oss, var visst med i et kor
Elle kanskje var det noe jeg mest trodde

Gud og Hvermann, jeg og en til
Vi var unge den gangen, bekymringsløse dager
Drakk øl, dro i parken og spilte spill
Det er slikt, som historier og gode minner lager

Takk for meg

Hyenene

Hyenene jakter, og kan sitt fag
Nok av ofre, de kan lokke til seg
Reklamefilmer, dag etter dag
Jakter, på de som ikke kan si nei

Hyenene, spiller på hjemmebane
Alltid noen de kan loppe for penger
Mangel på etikk, er blitt deres vane
Er slik virksomhet, noe samfunnet trenger?

Men hvorfor sier da ikke ofrene nei?
Hvorfor spiller de seg fra gård og grunn?
Hva gjør at de tror på denne håpløse vei?
Denne trappen ned, mot en økonomisk bunn

Spillavhengige, de må skylle seg selv
Eller må de egentlig det?
En sykdom som fører til bunnløs gjeld
Kan de da klandres, for ar de ble som de ble

Kjendiser stiller velvillig opp
Reklamefilmer som hyenene betaler
Moralen deres burde for lengst sagt stopp
Men der er det lommeboken som befaler

Tragediene er mange, liv er gått tapt
Familier er splittet, en økonomisk ruin
Dette monsteret er hyeneneskapt
Rekordresultat de skåler for, med dyr vin …

Min største kjærlighet

Endelig er du her, min kjærlighet
Som en solstråle varmer du mitt hjerte
Gir meg hen til deg, i all din herlighet
Du er som et viskelær, på smerte

Du fremkaller gode, nesten glemte minner
Du lyser opp hele mitt sinn
Jeg ser deg komme, du skinner
Som en åpen dør, slipper jeg deg inn

Du sier, du ikke kan bli lenge
Jeg vet det, du har sagt det før
Om ikke lenge vil du døren min stenge
Selv om du vet at hjertet mitt blør

Du vil forsikre meg om at du kommer igjen
Jeg stoler på deg, vet at du kommer
Men nå er du her med meg min venn
Den vakreste av årstidene, deilige sommer

En slitsom gjest

En gjest som ødelegger forhold og vennskap. Som vann trenger gjesten inn, og som rust spiser den i stykker alt fra innsiden.

En slitsom gjest

Du trykker meg ned, kveler meg
Vemmes av din klamme hånd
Du vet utmerket godt at jeg misliker deg
Stritter i mot, vil ikke ha det sånn

Kommer oftere og oftere på besøk
Gjenkjenner deg, når du er i emning
Når dine mål, etter iherdige forsøk
Du sliter meg ut – dårlig stemning

Kjærlighet kommer ofte brått

Dette personlige diktet er til Alba sin navnedag i september. Flere av poengene krever at en kjenner til historien

Kjærlighet kan komme brått på
Som en vind uten forvarsel
Bak skyene er himmelen alltid blå
Godt å vite, når mor plutselig er på barsel

Usikkerhet, frykt, ukjent grunn
Så mange tanker, som flyr gjennom hodet
Men der kom lille Alba, velskapt og sund
Og med henne kom alt det gode

Dette lille vakre søte vidunder
Som ser på deg, og skjenker deg et lite smil
Som nok gir Mamma noen søvnløse stunder
Men slikt trekker aldri kjærlighet i tvil

Hun skal vokse opp, med all støtte hun trenger
Her er mange i dag, som vil bidra til det
Det blir humper i veien, men da strekker vi oss lenger
For din lykke Alba er vår lykke, det vil du se

I dag har du fått et fantastisk navn
Et navn som skal følge deg til evig tid
Og vi som er her, er din trygge havn
Selv når du urimelig kanskje, ypper til strid

Vi skal ikke leve livet ditt for deg
Du vil med tiden, gjøre de fleste valg selv
Men vi skal bidra til å rydde vei
Og på den ønsket vi deg alle, lykke og hell

Alt er galt

Rusler rundt, er blakk og lei
Alle er travle, jeg skal ingenting
Søker jobber, får bare nei
Alt er negativt, når jeg ser meg omkring

Jeg ser på damer, de ser ikke på meg
De ler, jeg har ikke noe å le av
Mitt liv, en endeløs blindvei
I kalenderen, er kun en avtale med Nav

De sender meg på kurs jeg har gått på før
Har endret min CV, sikkert 100 ganger
Gjør hva de sier, alt jeg må og bør
Men mot veggen, jeg hodet stanger

Forsøkt meg på hobbyer, uten hell
Ingenting frister, gnist finnes ikke
Det sies at svaret ligger i en selv
Og slett ikke l alkoholholdig drikke …

Jeg rusler og rusler, er dritt lei
venstre eller høyre er ett fett
Når en ikke vet målet, hva er da rett vei?
Livet, er ikke for amatører, har jeg innsett

Brått står hun der, en vakker kvinne
«Hei» sier hun, og smiler til meg
Øynene hennes kan kunsten å skinne
En slik kvinne, får aldri nei

Hvilket strømabbonement har du?
Hun sier det og smiler ekstra søtt
Aner ikke, hvilket har du?
Brått føler jeg meg så usigelig trøtt

Hun sluttet å smile, hun ble sur
Jeg sa ting jeg ikke kan gjengi i dikt
Det har begynt å regne, en skikkelig skur
Men jeg bryr meg knappest om slikt

Ikke nytt strømselskap jeg trenger
Jeg trenger en mening med livet mitt
Kjenner at troen ikke er der lenger
Håpet, er skuffet og tynnslitt

Mange har det verre enn deg sier jeg
Slikt gjentar jeg ofte for meg selv
I det siste har jeg sluttet å lytte til meg
Jeg har blitt depresjonens trell

Moralen i diktet finner du nok ikke
Det finnes ikke en mening med alt
Noen vil kanskje gjenkjennende nikke
Denne følelsen, av at alt er galt

Voksende hevn

Jeg har en nabo, en veldig sær
Slik en nabo du ikke vil ha
En nabo, med tomten full av trær
Om det påvirker min utsikt? – å ja

Var på hils med han, men det var før
Nå fnyser han bare han ser meg
Jeg fnyser tilbake, som seg hør og bør
I retten vi møttes, han og jeg

Min advokat mente han måtte beskjære
Aller helst kutte ned flere trær
At advokater koster, var noe jeg fikk lære
Over hundre tusen, endte regningen på der …

Trærne ble stående, jeg tapte så det sang
Dommeren, var en naturens mann
Hans domsavsigelse var ikke lang
Naboen triumferte, slik bare han kan …

Har solgt mitt hus, uten «sjøgløtt»
For «sjøgløttet» var ikke lenger der
Har fått nok av naboen, jeg gikk trøtt
Kjøpt huset foran han, og skal plante trær …