Jeg oppdaget Ole Jørgen Jansen på en av Facebook sine mange diktsider og lot meg fange av et dikt han skrev. Det var publisert med noen mangler i forhold til gjennomgående rim og rytme. Jeg tok kontakt med han med spørsmål om jeg kunne få lov til å flikke litt på det, men uten å forandre hans innhold og «stemme» i diktet. Det fikk jeg lov til og jeg sa jeg gjerne ville ha diktet med i «spor etter ord» boken. Det likte han å høre. Jeg kjente ikke Ole Jørgen utover dette, men ble likevel trist da jeg oppdaget at han brått var død. Diktet hans lever imidlertid i beste velgående, og jeg liker det veldig godt.

NES GAMLE KIRKE.

Der elvene Vorma og Glomma forenes
Langt inni skogen, der kan du se
Der finner du rester av Nes gamle kirke
Hvor mystiske saker kan skje.

Finkenhagen — en gudfryktige mann
Prest var hans daglige virke
Men troen på helligdom mistet dog han
I sin bolig ved Nes Gamle kirke.

En høststorm om natten, ga voldsomme lyn
Hans bolig ble «oppslukt» av brannen.
Og i den hans hustru, fem barn og hans livssyn
Hevnen befestes hos mannen.

Han vandret så sorgfull, merket i sinn
selv DJEVELEN tok han til «frende»…
For hat kan som kjærlighet, gjøre blind …
Mot sin kirke han ondskap vil sende…

Brått bakken «bevres» av jordens stemme
Hva forunderlig er det som skjer???
Et jordras så heftig, de aldri vil glemme
Alt folket, gråter og ber.

Steiner og kister fant veien mot vann
der elven deles i to…
For å hente fortapelsens sjeler til land
Måtte bygdas menn ut for å ro !!!

Forstyrret i «søvnen» og hvilens virke
Som fratok dem alle sin ro.
Det jordras som rammet Nes Gamle Kirke…
Var DJEVELENS VERK, vil jeg tro !

Vi vandrer rundt kirken, ser ustelte graver …
Men ingen «dauinger» er å se.
vår bønn til himmelen om allmektige gaver
Vi takket så ydmykt for det…

Over Nes gamle kirke, vi alle kan sørge
En sorg over alle som led
Ingen sjeler på vandring – med presten i følget…
I dag hersket stillhet og fred.

Kirken var nok en brannfelle
Taket forsvant i gnistregn og brann
Mystiske saker kan sagnet fortelle,
Om kirkens hevngjerrige mann

Kirken er der, får fortsatt stå
Et øde ste hvor mange led
En ny fin kirke er bygget nå
På trygg avstand, et helt annet sted !

Mye og mangt kan berettes om dette
Om en kirke, på et bortgjemte sted…
Noe vet vi, resten får vi gjette
Om de som aldri kunne finne sin fred

I stillhet vi reiser, smått om senn
Mens tankene ruller forbi.
Vi sender vår bønn opp mot himmelen
VÆR SNILL, SETT DE FREDLØSE FRI !

La de slippe den grusomme vandring
I fortapelsens evige gang
Gi dem hvile, ro og forandring
Deres pinselsvandring, har alt vært for lang …

SLUTT !!!
En historie av : (Surkålpoeten 😄)
OLE-JØRGEN JANSEN !
FLATEBY 14. NOV. – 2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *