Vi som ga faen

Hvilket svar vil vi kunne gi
Når de spør, hvorfor intet ble gjort
Svært få vil renvaskes, gå fri
Vi vil ikke klare å snakke det bort

Ord tok plassen, til praktisk handling
Vi visste, og visste nok
Ble advart, miljøet i voldsom forandring
Over plagsom kunnskap, la vi et lokk.

Kunne gjort mer, men vi takket nei
Vi skjøv det lettvint  under teppet
Visste vi valgte en håpløs vei
Kan vi fraskrives ansvar – neppe

Issmelting, temperatur som gikk opp
Alarmklokker ringte i ett
Svaret var opplagt, svaret var STOPP
Vi kunne tatt til vett

Fremtidens generasjoner vil undres
Vil si – “hva tenkte de på”?
Vi som ga faen, vil neppe beundres
Ikke så vanskelig å forstå …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *