VELKOMMEN TIL ATLE SINE FREDAGSDIKT

Veldig hyggelig å ha deg på besøk på denne siden. Du vil trolig ikke lese side opp og side ned, men kanskje søke mot bestemte temaer til bruk i en tale, som en liten hilsen eller til refleksjon eller trøst i ulike situasjoner i livet. Som du ser i venstre marg har jeg grovsortert i ulike kategorier, og nederst til venstre på siden kan du søke på tema. Noen av diktene har en tilhørende lydfil der jeg eller andre har lest inn diktet for å gi deg et bilde av rytmen i diktet.
Noen av diktene er hentet fra mine bøker. Flere av disse er endret noe i et forsøk på forbedre dem

Håper du finner noen dikt som gir deg refleksjon eller inspirasjon og som du kanskje også kan bruke til en passende anledning.

Kommenter gjerne diktene om du vil. Jeg tåler både ris og ros 🙂 Under diktene kan du velge å få opp kommentarfeltet

Atle

Overmakten

Alt hun hadde var en svak stemme
Knapt hørbar i kampen om oppmerksomhet
Men hennes budskap var viktig å fremme
Det er noe alle som virkelig lyttet vet

Hun sto opp for de som bare viske kan
De som alltid får minst når andre får mer
Og dem er det mange av, selv i et rikt land
Men de vi ikke hører, er også de vi ikke ser

Hun talte deres sak med sin svake stemme
Ga seg ikke, selv om den druknet i støy
Forsvarte en gruppe, vi ikke har lov til å glemme
– Skal se på saken, ble hun fortalt, men visste de løy …

Skråsikker

Skråsikre, er de som lite kan
Vet ikke nok, til å vite hvor lite de forstår …
Beveger seg på debattens dype vann
Og drukner gjerne når intelligensen rår

Ydmyke er de med intelligens og åpent sinn
Blir det, når en evner å se det store bildet
I problemstillinger trenger de lenger inn
Kunnskap og refleksjon, er intelligensens kilde

Men i dag er det de med «utestemme» en hører
De som fyller rommet og tar mest plass
De som går foran, dit dumskapen oss fører
De som aldri roper «brems» bare «full gass»

Så hvordan slippe de litt stillferdige og kloke frem
I en verden, med for mange store bokstaver
Hvordan høre de med «innestemme» ja alle dem
De med verdifullt tankegods, ikke bare de med talegaver …

Krise

Krise, krise, alt er krise,
Nyhetskjør på TV, radio, nett
Hysteri, hamstring, blir det nok å spise?
Sinte stemmer skriker, ta til vett!

Skoler, barnehager, alt blir stengt
Flyselskap konkurs, børskollaps
Nye politikere, er hva vi kunne trengt
Ikke de vi har nå, fy skam for noe tjafs

Krise, krise, alt er krise
Hvem har skylden,hvem bør gå
Nå må noen lederskap fremvise
Hittil, har det vel vært så som så

Pressekonferanse, karantene
Sykdomstall som skyter fart
Tiltakene som var for sene
Debattanter sinte, hardt mot hardt

krise, krise, alt er krise
Rakner, kaos i vårt lille land
Hvor vil det ende, tiden vil vise
Samhold folkens, la oss vise at vi kan

kommentarfeltterroristene

De skyter med ord som «idiot» og «egoist»
Bak tastaturet sitt frykter de ingen
Mener du noe annet enn dem, er det trist
For da skal du «tas» i kommentar-bokseringen

Balansert refleksjon og respekt for ulikt syn
Nei takk, slikt driver vi ikke med her …
Hvis du mener meg i mot, kan jeg love deg «tyn»
I kommentarfelt blir det raskt, fem høns av en fjær …

Målet til verstingene, er ikke å få andre til å forstå
Det oppnår man jo ikke ved å kalle dem en dritt
Hvis du i er kommentarfeltet, skulle våge å gå
Må du tåle utskjelling, ja slik er det blitt

Kommentarfelt med «eksperter» på absolutt alt
Her er folk som vet best, uansett tema
Ikke alle fant opp kruttet, men de var der da det smalt
Her samles de som sier «hva var det jeg sa»

Kanskje er ikke kommentarfelt en arena for debatt
Kanskje stedet mest er egnet, for de som vil bli sett …
De som elsker at du ser, hvilket standpunkt de har tatt
Disse skråsikre som ufiltrert, alltid har rett …

Mr. Corona

IMG_0992

Ikke invitert, men du kom likevel
Snek deg innpå oss, som en tyv
Riktignok, med vekslende hell
Men dessverre, allerede drept syv

Du jakter de svakeste, feig som du er
Rammer verst, de som sliter fra før
Sorg bringes ut, til fjern og nær
Du måler din suksess, i at folk dør

Ditt eget liv, blir kort får vi håpe
Selv om du overlever ofrene dine
Du sprer din gjerning, gjennom smitte fra dråpe
Men til slutt skal du dø ut, av effektiv vaksine …

Underholdningsindustrien gråpapir

Dette diktet krever en kontekst. Toppidrett lever av oppmerksomhet. Det oppnås gjennom media som er opptatt av om stoffet de kommuniserer engasjerer. En idrettsutøver må elskes eller hates for å oppnå dette engasjementet. Gode resultater kan til en viss grad kompensere for manglende karisma, men det er en farlig strategi da resultater er ferskvare og fort blir glemt når prestasjonene uteblir. karisma derimot har lengre holdbarhetsdato. Idrettsutøvere er i underholdningsindustrien enten de vil det eller ei. Betalt toppidrett må underholde og da må idrettsutøverne skape en identitet. De må stå for noe, være tydelige og synlige. Dette diktet er en refs til alle de som pakker inn sitt budskap i grått innpakningspapir. Det er respektløst og kjedelig. Skal du intervjues må du ha noe å si – ikke bare søvndyssende uttalelser uten forpliktende innhold.

Underholdningsindustrien gråpapir

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden
– Gjesp, sier jeg, og sukker
Fotball er fotball og cup er cup
– Vær så snill, spar meg, sier jeg

Den som lever får se ….
– Seriøst, er det mulig?
Selg ikke skinnet, før bjørnen er skutt
– Nei, nei, nei jeg gremmes

Nå får vi fullføre sesongen og telle poeng til slutt
– Har du ingenting å si, så takk nei til intervju
skal gjøre så godt jeg kan, så får vi se hvor langt det rekker
– Det rakk ikke langt, jeg sovnet …

visnet

Sakte sakte, visnet hun hen
Ble tynnere og tynnere, dag for dag
En sleivete kommentar fra en «venn»
Ordene traff som knyttneveslag …

Det skal så lite til, det er sant
Begeret fullt, dråpen som rant over
En trygghet i seg selv, hun aldri fant
Nå ligger hun der, ser ut som hun sover

Sovnet inn, en gang for alle
Aldri mer vil hun våkne opp
Lille jenta, som en gan kunne synge og tralle
Se hva spiseforstyrrelse gjør med en kropp

Livløs i sengen, vi står rundt henne
I det lengste valgte vi å håpe og tro
Husker henne før, knapt mulig å gjenkjenne
Hvil i fred lille venn, dit du alt for tidlig dro …

Slette spor

Jeg sparte deg for en trist sannhet
Hva skulle du vel med den
Du har ikke vondt av det du ikke vet
Sannheten er ikke alltid en venn

Du trodde på et glansbilde av din farfar
Jeg kunne revet det i stykker, men nei
Ikke visste du hvordan han egentlig var
Sannheten ville bare skuffet deg

Helten din var ikke slik du tror
Du måtte for all del vite lite
Min jobb var å slette skammens spor
Du ville tatt din død om du fikk vite …