VELKOMMEN TIL ATLE SINE FREDAGSDIKT

Veldig hyggelig å ha deg på besøk på denne siden. Du vil trolig ikke lese side opp og side ned, men kanskje søke mot bestemte temaer til bruk i en tale, som en liten hilsen eller til refleksjon eller trøst i ulike situasjoner i livet. Som du ser i venstre marg har jeg grovsortert i ulike kategorier, og nederst til venstre på siden kan du søke på tema. Noen av diktene har en tilhørende lydfil der jeg eller andre har lest inn diktet for å gi deg et bilde av rytmen i diktet.
Noen av diktene er hentet fra mine bøker. Flere av disse er endret noe i et forsøk på forbedre dem

Håper du finner noen dikt som gir deg refleksjon eller inspirasjon og som du kanskje også kan bruke til en passende anledning.

Kommenter gjerne diktene om du vil. Jeg tåler både ris og ros 🙂 Under diktene kan du velge å få opp kommentarfeltet

Atle

Hei Gud

Dette diktet trenger en lenger innledning

En søndag jeg forberedte meg til en diktopplesning på et arrangement for ALS rammede gjorde meg noen refleksjoner rundt urettferdighet, Guds eksistens og denne grusomme sykdommen . Diktet ble skrevet i en ironisk stil og jeg tenkte litt over at det kanskje ble litt blasfemisk. Hva ville Gud tenke om meg om han fantes … Hvordan ville han gitt tegn på sin eksistens osv osv.

Så på vei til et møte påfølgende morgen stopper en eldre mann meg på gaten og sier han ser at jeg er stresset men at han har er spørsmål. Jeg har dårlig tid men stopper likevel høflig opp. Han forteller meg at han har sett at bilene ikke stoppet for meg da jeg skulle over fotgjengerfeltet. Jeg bekrefter hans observasjon og han spør om jeg er klar over ar de har plikt til det. Joda, jeg vet det sa jeg og fortalte at jeg var blitt veldig bevisst dette etter at en bil kjørte på min kjære i et fotgjengerfelt for et år siden. Vi blir stående og snakke litt om dette før jeg sier at jeg nok må skynde meg videre. Jeg skjønner det sa han, du ser stresset ut, men jeg har noe til deg. Ut fra dokumentmappen sin fisker han frem et skriv med en overskrift i fete bokstaver— ET BUDSKAP FRA GUD

Jeg må ærlig innrømme at hendelsen satte en støkk i meg. Les ukens fredagsdikt som jeg skrev dagen før og som er grunnen til at dette er en hendelse jeg nok vil huske 🙂

Hei Gud, du og jeg må ta en prat
Dine tilhengere forteller om din godhet
Mulig det, men da spør jeg – er du lat?
Har du sovnet på post, er det noe du ikke vet?

Så mye du bør ta tak i, og mye som haster
Du må ta ansvar, følge litt med
Jeg sitter på min PC og en Mail til deg taster
Sender deg en liste, hva er adresse og rett sted?

Du vil få det travelt i tiden som kommer
Forhåpentligvis tar du tak, i god tid før jul
Mange på listen, lever ikke neste sommer …
Ta grep nå Gud, vis at du kan være cool

Til jul skal vi feire bursdagen til din sønn
Det har vi gjort i mer enn to tusen år
Jeg lover jeg har prøvd med tradisjonell bønn
Men du gjør jo ikke noe med meldingene du får

Jeg er ikke blasfemisk, bare en smule frustrert
Ta det ikke ille opp, men jeg liker å være direkte
Tidvis kan jeg nok oppfattes som irritert
Men du forsømmer dine plikter, det kan du ikke nekte

Først bør du stagge religiøse ekstremister
Og enda viktigere — ta miljøvernansvar
Mer rettferdighet står også på mine lister
Send mailadressen, så får du alle punktene jeg har …

Skål for konfirmanten

I all verdens land sku’ru sett på makan
Hvem skulle trudd, ja tiden flyr
Stor har du blitt, med dun på hakan
Og jaggu min hatt, har du blitt en fin fyr

Jeg husker det godt, en halvmeter høy
Skrike kunne du, ingen tvil om det
Latteren din, når vi laget gøy
En aktiv krabat, ting måtte skje

Konfirmant er du blitt og et fint eksemplar
Voksen, om ikke så alt for lenge
Ingen tvil, en knakandes kjekk kar
Men noen ord på veien kan du sikkert trenge

Her er noen råd du kan putte i sekken
Det viktigste er — ha tro på det selv
Vær ydmyk til livet, husk det kjekken
Følger disse råd, og det vil gå deg vel

Stå opp for verdier som er viktige for deg
Lett å trå feil, så vær på vakt
Vær raus og snill med folk på din vei
Se da er det aller viktigste sagt

Da gjenstår å skåle, for vår konfirmant
Vi hever glasset, og ønsker deg alt godt
Mye ros har du fått i dag, og alt er sant
Skål for konfirmanten, du er feiende flott

Hikke

Hva hjelper egentlig mot slitsom hikke
Mange råd, men de virker ikke
Det sies — drikk mange glass med vann
Så jeg svelger unna, i bøtter og spann
Kanskje løsningen er å hikkeren skremme
Overraskende, brått, heve sin stemme
Massere magen, eller stå på hue
Gå ti ganger, rundt en mauertue
Svelg 8 ganger, så forsvinner den
Jeg undres — hvor drar den i så fall hen
Hvor kom den fra og hva er det den vil
Vil den plage oss, ja så,får den det til
Forsvinn! roper jeg, forbanna hikke
Men neida, den blir der, umulig å rikke
Resignerer motvillig, og gir til slutt opp
Da brått er den borte, ute av min kropp …
Jeg puster ut lettet, takk og pris
Savner den Ikke, på noe som helst vis

På vei mot stupet

Jeg er en vandrende bløff
Så lenge det går …
Avsløringen vil bli tøff
Frykter anklagene jeg får

Finnes en utvei, uten retrett
En vei valgt i desperasjon
En endelig løsning, rett og slett
Selv satt meg i en slik posisjon

Jeg kan ikke leve med skammen
Jeg vil bli stående på bar bakke
Har googlet, kjenner strafferammen
Ingen andre enn meg selv å takke

Skuffelsen vil påføres mine kjære
Hvordan kunne jeg la det gå så langt
Har feilet før, men nektet å lære
Pusterøret kjennes trangt …

Uutholdelig å vente på avsløring og dom
Hver dag, som å gå på nåler
Anklagene vil treffe meg som en flom
Eller som en tsunami, som ingen tåler

Jeg sover ikke mange timer i strekk
Bader i panikkangst og svette
Jeg vet hvor jeg må, langt langt vekk
Alle cellene i meg er utslitte og trette …

Taksameteret går

Tittel på diktet har jeg stjålet av en låt fra albumet Vogts Villa av Morten Harket. Inspirasjonen er hentet samme sted. Et relativt ukjent album av Morten Harket men veldig bra. Har hørt mye på det i det siste. Legger ved låten fra YouTube. God fredag folkens, og selv om tema ikke er revolusjonerende kan det være greit med påminnelser …

Taksameteret går

Taksameteret går, livet venter ikke
Her og nå, er vår eneste garanti
Kanskje vil du gjenkjennende nikke
Men hva vil det egentlig si?

Ord blir floskler som mister sin verdi
De er sanne men gjør liten endring
«Så sant så sant», er vi vant til å si
Men i praksis, endres lite eller ingenting …

Taksameteret går, og har gått en stund …
Du kan fortsette å utsette, slik du alltid gjør …
Spiser av resterende tid, hvert sekund
Taksameteret går, nå som før.

Økonomi og forventninger styrer deg
Livet blir ikke slik en gjerne tenker
Økonomiske slavelenker, blir vår vei
Så slås taksameteret av, og roen seg senker ….

Valg

Du kan selv velge hvem du vil være
Velge hvem du vil bli
Velge hva du vil lære
Velge ord du vil si

Du kan tolke ordene, som du vil
Du, som tillegger dem vekt …
Velge hva du skal lytte til
Oppfatte ord, som ærlig eller frekt

Du kan velge offerrollen, eller ansvar
Velge om du vil grave deg ned
Velge selv, hvilke grep du tar
Velge dine kamper, tid og sted

Du kan bruke livet, på å fordele skyld
Finne årsaker, utenfor deg selv
Gi næring og vekst, til din verkebyll
Gi opp, eller overvinne motstandsfjell

Mange valg, bare en kan ta dem …
Nytter ikke gråte over utleverte kort
Tap må tåles, noen seiere tas hjem
Ditt liv — kast det ikke bort

Natti natti

(Der det står XX fyller du inn mamma,pappa, onkel, tante etc)

Natti natti, sove nå
Du er trett min lille venn
Snart vil natten sige på
Hvor tar drømmene deg hen

Kanskje svever du der oppe
På et magisk drømmeteppe
På en fjelltopp, kanskje stoppe
Spise maten i din skreppe

Over fjell og fjord flyr du
Stjernene som viser vei
Klokken tikker, fem, seks, sju
Snart skal XX vekke deg

Pusten tung, nå skal du hvile
Sove, sove trygt i natt
I din drøm, jeg ser deg smile
Sove godt min lille skatt

God nok?

«Du er god nok» sier de alle sammen
De sier slikt – i coachingmljø
—Kvitt deg med negative tanker og skammen
—La slikt tankegods seile sin egen sjø

Jeg hører hva de sier, men vet ikke riktig
Ikke god nok, det ville vært et selvbedrag
Jeg har mye å gå på, for å si det forsiktig
Mye å ta tak i, hver eneste dag …

Men de har et poeng, litt raus bør en være
Med alle andre, og seg selv ikke minst
De fleste av oss har nok noe å lære
Opplagt mulighet for umiddelbar gevinst

Men gode nok — nei så langt derifra
Hva skulle vi da strukket oss etter
For hva er godt nok, og hva er bra
Hvilken standard er det vi setter?

Skal ikke snakke oss ned, jeg vet det
Må tro på oss selv, om også andre skal tro
Våre gode sider, de må vi evne å se
Må dyrke i oss selv, om resultatet skal gro

La oss droppe dette med at vi er gode nok
Vi tror jo ikke på det selv en gang
Forutsigbare utsagn fra en saueflokk …
Et slitt refreng, på en politisk korrekt sang