VELKOMMEN TIL ATLE SINE FREDAGSDIKT

Veldig hyggelig å ha deg på besøk på denne siden. Du vil trolig ikke lese side opp og side ned, men kanskje søke mot bestemte temaer til bruk i en tale, som en liten hilsen eller til refleksjon eller trøst i ulike situasjoner i livet. Som du ser i venstre marg har jeg grovsortert i ulike kategorier, og nederst til venstre på siden kan du søke på tema. Noen av diktene har en tilhørende lydfil der jeg eller andre har lest inn diktet for å gi deg et bilde av rytmen i diktet.
Noen av diktene er hentet fra mine bøker. Flere av disse er endret noe i et forsøk på forbedre dem

Håper du finner noen dikt som gir deg refleksjon eller inspirasjon og som du kanskje også kan bruke til en passende anledning.

Kommenter gjerne diktene om du vil. Jeg tåler både ris og ros 🙂 Under diktene kan du velge å få opp kommentarfeltet

Atle

Ikea

Jeg lider, men har intet valg
Nå er vi her, ingen vei tilbake
Billigkroken, på søk etter salg?
Hva en kunne ha gjort, hva en må forsake

Endeløst følger jeg gulvets piler
I labyrinten, jeg går og går
I kø, som en saueflokk i enveisfiler
Folk overalt hvor en trår

Selvplageri, det er hva det er
Jeg vet hva jeg går til, og kommer igjen
Stakkars Ivar og Billy som bor her
De to hardest rammede, blant menn

Klage klage

Er du en som alltid skal klage?
På søken etter de som orker å lytte
Deler raust ugress, fra egen hage
Klage klage, men til hvilken nytte?

Ser du etter feil, og stadig finner?
Gir du næring til ugress med dine ord?
Da er du en taper og ingen vinner
En som ødelegger dyrkbar jord

Vik fra meg, eller skjerp deg, er du snill
Jeg vil lades, ikke tappes for energi
Et sted, må du ha gått deg vill
Ble til en, du neppe ville bli

Trives du i rollen, er den kjent og kjær?
Er klaging din identitet, alt du kan?
Skapes fem problemhøns, av en fjær?
Er du ugressets næringsrike vann?

Ta til fornuft, det er nok nå
Giften på tungen, ikke spytt den på meg
Gi dagen farge, mal over det grå
Se opp og frem, velg en ny og farbar vei

Styggen på ryggen og hans bror

Dette diktet er et resultat av et colaborate prosjekt. Jeg sendte første del av et dikt til Ann-Heidrun Skår som endret, laget fortsettelsen og sendte tilbake. Diktet gikk mellom oss en rekke ganger, og med stadig nye endringer og justeringer. Dette ble til slutt resultatet.

Slike samarbeid har sine utfordringer men er både lærerikt, spennende og utviklende. Det skapes noe som ellers aldri ville blitt til. Takk til Ann-Heidrun Skår som tok utfordringen på strak arm.

Styggen på Ryggen og hans bror

Styggen på ryggen er med overalt
Ingen fred å få, nei dessverre…
I mine sår, strør han grovkornet sal
slikt svir, bare verre og verre.

Jages, men kommer alltid igjen.
Slu, han vet godt at han sårer.
Kaller seg selv en brutalt ærlig venn.
Fornøyd når han fremkaller tårer.

Styggen på ryggen har også en bror
Klok, når han kommer til orde
GodNok, født av den samme mor
Positiv glød vil han spore.

De umake brødre er begge bevisst
Vet hva de ønsker og vil.
Styggen på ryggen, bruker sin list
Mens GodNok, vil jenke det til.

De sitter der begge, på skuldrene dine
GodNok og Styggen på ryggen.
Sistnevnte, med bekymringens mine
Mens GodNok trår dansen på bryggen.

Dansende glad, over livets magi
Mens Styggen på ryggen vil sture
GodNok har sanset hva livet kan gi
mens Styggen på ryggen kan lure…

Respekt/All life matters

Jeg har skrevet en artikkel med overskriften «All life matters» Budskapet er at vi i stedet for å ta tak i hver enkel urett (som foreksempel rasisme) kanskje heller må gå til rotårsaken som er mangelen på respekt for ulikheter. Ukens fredagsdikt er en innledning. Nederst finner du artikkelen som du kan lese om du har interesse, engasjement, tid og lyst 🙂 God helg

Respekt

Respekt for forskjeller
Respekt for det ukjente
Respekt for motsetninger
Vi kan ikke vente …

Vi må ta til fornuft
Vi må slutte å slåss
Puster felles luft
Ulikheter til tross

Respekt, er ordet
For det har du vel?
Holdninger på bordet
Begynn med deg selv

——
Og så til artikklen

All life matters

Nyhetsbildet preges av demonstrasjoner mot rasisme, etter at en amerikansk politimann så meningsløst drepte George Floyd i en arrestasjon i USA.

Flere steder i verden har det oppstått støttedemonstrasjoner, og saken dreier seg ikke lenger bare om dette drapet, men om rasisme generelt. Alt for mange stygge hendelser over alt for mange år har satt sinnene i kok. I et land med frustrasjon rundt både koronakonsekvenser og en president som provoserer mange, kan mye skje.

Rasisme er forkastelig, men slik jeg ser det bør vi ikke fordele vår empati på alle utsatte grupper. Diskriminering rammer også, funksjonshemmede, homofile, religiøse grupper, overvektige, samer, sigøynere, kvinner , eldre og mange andre. Hva slags diskriminering er verst? Det finnes neppe noe svar på det, og egentlig dreier det seg kort og godt ¨om manglende respekt for andre mennesker — mennesker som ikke er som oss selv. Er det ikke da bedre å jobbe med begrepet respekt?

Vi liker å tro at vi er fordomsfrie, men er vi egentlig det? Hvis vi ser opp til noen, er det ikke utenkelig at vi ser ned på andre. Ved å se opp, beviser vi jo at vi bedriver en form for rangering.

Er det ikke slik at du reagerer mer på en flystyrt i Norge der 7 etniske nordmenn dør, enn om det var 7 somaliere?

Er det ikke slik at det er mennesker og grupper du ville kviet deg for å leie ut leiligheten din til, uten i det hele tatt å ha møtt dem?

Et utdrag fra et dikt av Arnulf Øverland går slik — «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» Min påstand er at de fleste av oss tåler mye urett om det rammer grupper vi ikke identifiserer oss med.

Vi må alle feie for egen dør, og jeg og mange av oss har nok forbedringsområder når det gjelder respekt for andre . Fordømmelse av politivold i et annet land er enkelt å hekte seg på men diskriminering er så mye mer. Generell respekt for ulikhet må være det store målet.

Jeg liker ikke slagordet «Black lifes matters» Det er så selvfølgelig at det blir feil å si det. Jeg ville blitt fornærmet om noen skulle si «folk over 50 år bør også lyttes til» Hele setningen oser jo av en slags nedlatenhet gjennom at det i det hele tatt blir sagt.

I næringslivet utfordres flere bedriftsledere nå på å vise engasjement i forhold til å ta avstand fra rasisme. Bør de også ha fokus på å ansette et representativt utvalg av samer homofile, eldre, funksjonshemmede, kvinner, sigøynere osv, eller bør de jobbe med å fjerne sperrer som avholder dem fra å ansette rett person på rett plass, uavhengig av bakgrunn. Spørsmålet er retorisk men jeg mener det fort blir respektløst med kvotering. En samisk kvinne eller en somalier skal ikke føle seg som en «kvoteansatt» ved en ansettelse. De skal selvsagt være ansatt på grunn av sin kompetanse. Alt annet ville jo vært diskriminering av de som ble forbigått.

Kanskje tar jeg feil. Jeg er åpen for det. Kvinner ble kraftig diskriminert på en rekke områder helt frem til nyere tid, og blir det vel på noen områder enda. Kvotering av kvinner inn i styrer ser ut til å ha fått fortgang på noe som burde vært en selvfølge for mange år side .

Det er unaturlig mye lik hudfarge i ledergrupper og eldre sliter påviselig med å komme på intervjuer. Utviklingen har imidlertid gått i en svært positiv retning og skyldes ganske sikkert debatten rundt dette. Kanskje er det nødvendig å sette fokus på hver enkelt gruppe for å oppnå engasjement. Kanskje blir generell «respekt» for vagt og lite forpliktende.

Jeg tror ikke det, men jeg har respekt for de som måtte mene det.

Så godt det er med sommer

Så godt det er med sommer
Så godt å kjenne varmen
Så godt når solen hilser
Kommer inn i vinduskarmen

Så god å være fri for klær
Så godt med morgenbad igjen
Så godt å bare være her
Og ingen steder skal jeg hen

Så godt å være menneske
Så godt vi har hverandre
så godt å se ditt trygge smil
Vil ingenting forandre

Så godt det er å stoppe opp
Så godt med her og nå
Så godt å slippe taket
Og la sansene få rå

Den andre siden

Jeg har skrevet noen artikler om Tangen som er ansatt som sjef for oljefoemdet. Jeg har vært kritisk til ansettelsen og ikke uventet irritert mange med motsatt syn. Debatt skaper temperatur og slik må det være. I ukens fredagsdikt harselerer jeg med typer som meg selv. Et interessant eksperiment å se seg selv fra utsiden .-)

Den andre siden

Hvem er denne Tangen, som så omstridt er
En kompetent fyr, vi er misunnelig på?
En «fiff» med store ord og fine klær
Er det han som toppjobb, i Norge skal få?

En mann med penger, i skatteparadis
Så unorsk, nei slikt vil vi ikke ha
Er det han, som tilliten vår skal gis?
Nei takke meg til, best å si i fra

En kjekkas i gutteklubben «rik og grei»
En som påspanderer innflytelsesrike «venner»
Evner slike å styre på den smale vei?
Ham vil sikkert favorisere folk han kjenner

Så unorsk så unorsk, finn en ny
En som aldri har tråkket feil, må vi ha
En uten privatjet, som på turistklasse vil fly
En som ligner på oss, se det ville vært bra

Send Tangen på gangen, eller i skammekroken
Send han ut av landet, i hans private jet
En enkel måte, å få løst floken
Vi «synsere» har svaret på alt, rett og slett.

Stå ikke i veien

Stå ikke i veien for meg, vær så snill
Gi meg tilstrekkelig rom til å puste
Sett ikke vår kjærlighet på spill
Frihetsberøves jeg, vil alt ruste

Jeg svømmer ikke med håndjern på
Fotlenker, vil drukne meg
Bruk ikke din pensel til å male meg grå
Jeg er meg, du er deg

Vi skal gå sammen, hånd i hånd
Jeg skal elske, beskytte, forsvare deg
Men bind meg aldri, med usynlige bånd
Da glipper taket, og vi går hver vår vei

Jeg må puste, jeg trenger armslag
Jeg er ingen hund i bånd, du kan oppdra
Vi to har potensiale, kan bli et drømmelag
Men da må vi være rause, gi og ta …

En handelsreisendes liv

En klassiker fra Andre Bjerke. Mange har hørt diktet før, men med god fremførelse tåler de fleste å høre dette diktet utallige ganger.

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk ombord fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

(Sørpå er en kavaler på
førr – av dem som kvinnesjelen tror på
men som altså driver hor på
små forretnings reiser nordpå)

Hun er riktig søt med hatt på
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt og attpå
til kan tilbringe en natt på.

Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå
si meg hvilket rom de bor på
jeg har rom med egen dør på
bare stig på de herr Sørpå

snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå sørpå klør på
ben med silkestrømpe flor på
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på
det er hennes knis bevis på

Derpå – er det satt sensur på
måten Sørpå drev amour på
Det besøket ble han far på
brevet fikk hun aldri svar på
for han dro til neste fest på
små forretningsreiser vestpå

Kvinner ! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på
man er sur på sørpå nordpå.

André Bjerke

Depresjon

Det har vært mørkt lenge nå
Lenge siden lyset fikk slippe til
I slike perioder, er det tungt å gå
Klarer ikke bryte ut, selv om jeg vil

Som en hånd fra dypet, der alt er svart
Jeg holdes i et jerngrep, av en rusten klo
Prøver å løsrive meg, men grepet er hardt
Det ordner seg sier de – slutt aldri å tro!

Mørket fortærer meg sikkert og sakte
Har sluttet å gråte, apatisk nå
Ord blir tomme, oppbrukte, opplagte
Velment, men hvordan skal de evne å forstå …

I stummende mørke famler jeg i blinde
En tunnel, uten lys i sin ende
Det klamme mørket, meg fast vil binde
Og lykkes i sin higen, kan hende …

Jeg vil ikke leve, og våger ikke å dø
Jeg synker og synker, mot den dypeste bunn
Kaoset i meg, er som konstant opprørt sjø
Trenger å søke ly, en stakket stund